Før Bydelshuset sto ferdig var det tre "forsamlingshus" i Ganddal. Det var bedehusene Salem og Ebeneser og Ungdomshuset, bygget i 1890 åra av Ganddal Frilynte Ungdomslag. For de som ikke soknet til bedehusene var det derfor kun "Huset" som var aktuelt. Det ble brukt av Idrettslaget som hadde overtatt det etter at laget ble startet i 1929. Salen var kun 88 kvadratmeter og ble brukt av en stor avdeling med turnere, fotballtrening om vinteren og ski, skøyte og o-gruppa ellers. Sjakk-klubben og Brigdeklubben hadde også faste kvelder her. I begynnelsen av 60 åra tok formann i Idrettslaget initiativ til et felles møte med alle klubbene/ foreninger i Ganddal, ordfører, formannskap og Idrettutvalget. Det ble valgt en arbeidskomité. Komiteen var på flere befaringer bl.a. på Orre og Buøy som hadde tatt Samfunnshusene, som det da hette, i bruk. Ganddal fikk lovnad på tomt, faktisk der Bydelshuset ligger i dag. Den skulle kombineres med svømmehall. Skolen skulle bruke både hall og svømmehall som manglet på den nye skolen. Etter sammenslåingen Sandnes-Høyland var det plutselig to rådmenn som begge ville være sjef. Det gikk derfor dårlig med framdriften og etter flere purringer over flere år fikk en tilbakemelding om at saken var droppet. Skolen satte seg på bakbeina, de skulle være selvstendige. Noe senere kom det fram at skolen skulle bygge gymnastikksal, 70 kvm. Det ble da nærmest inngått et forlik som gikk ut på at salen skulle bli ca.180 kvm. og kunne brukes på kveldstid av Idrettslaget. Senere ble den aktuelle tomten tildelt et Bilfirma som trakk seg etter en tid. Det ble da satt i gang en underskriftskampanje, som ble levert til Ordføreren og som satte fart i planene. Første formann i Bydelshuset for Ganddal og Sandved, var Paal Borsheim. Sandnes fikk sine første bydelsutvalg i 1976. En reiste tidlig spørsmålet om bygging av bydelshus på Ganddal. I bydelsutvalget var det lite kjennskap til det arbeid som tidligere var gjort i bydelen for å få bygget et samfunnshus. Det var stor interesse for å arbeide videre med saken og en arbeidsgruppe på fire ble nedsatt. En vurderte en rekke mulige tomtealternativer og drøftet innhold og organisasjonsform for et bydelshus på Ganddal. Privat drift ved dugnad, som for Orre og Bore samfunnshus, ble vurdert opp imot kommunal drift som praktisert i Stavanger. Etter hvert samlet vi oss om 2 mulige tomter, nemlig Brekkemarka ved idrettsbanen og tomten ved skolen. Denne siste tomt var solgt til bilfirmaet Peder Fjetland, men ble etter hvert overtatt av kommunen. En utarbeidet noen alternative skisser til planinnhold og tomteplasseringer. I januar 78 ble en rekke organisasjoner og kommunale nemnder tilskrevet om ønsker og behov for et bydelshus i Ganddal. Responsen var meget god og en fikk et godt materiell å arbeide videre med. Tomten ved Ganddal skole ble klart prioritert av de fleste. For driftform, ble det tidlig konkludert med at kommunen neppe ville få økonomi til å prioritere bydelshus. Høsten 78 ble det kalt inn til et allmannamøte den 6. desember1978 på skolen. Her ble orientert om arbeidet så langt, om erfaring fra Bore Samfunnshus, og om kommunens vurderinger ved kultursjefen. Møtet var godt besøkt og diskusjonen gikk heftig. Motforestillingene til kulturhus gikk på ønsket om i stedet å prioritere idrettshall. Etter en rask avstemming som viste overveldende oppslutting om bydelshus, ble det valgt et interimsstyre med mandat å stifte andelslag, erverve tomt og forestå planlegging av bydelshus. Paal Borsheim ble leder i utvalget.  I januar 79 skrev en, på vegne av Interimsstyret, til Sandnes formannskap og bad om at det ble gitt tilsagn om tomten ved Ganddal skole. Fra nå og fram til 1984 ble det utrettelig arbeidet med organisering, planlegging, finansiering, etablering av andelslag og trykk på kommunen for å få tomt. Skepsisen innad i kommunen var meget stor og avstedkom økende frustrasjon. I allmannamøte på skolen den 16. juni 1981 ble nytt forslag til planer for huset lagt fram med en kostnadsramme på kr. 5,6 mill kr. Her ble det henstilt til andelstegning og til tilsagn om dugnad. Responsen ble formidabel. Nær 600 tegnet seg for andeler. Etter korrespondanse med rådmannen i 1984 grep Norheim personlig fatt i saken og en fikk alle de tilsagn som trengtes. Byggearbeidene startet høsten 1984 og bydelshuset ble tatt i bruk i 1987/-88. En stor dugnadsinnsats ble utført i de 3 årene fra 84 - 88. På slutten røynte det nok på for noen og enhver av dugnadsgjengen. Høsten 87 uttrykker dugnadskomitéen at arbeidet ikke fulgte framdriftsplanen fordi en del av de innkalte ikke møtte opp. En periode fikk en hjelp av straffedømte som fikk arbeide i stedet for fengselsopphold. Andelslaget ble formelt stiftet våren -88. Å ta huset i bruk var en ren fornøyelse. Finansieringen var i havn. En arrangerte bryllup og julebord med kun dugnadsinnsats og tjente gode penger. Lag og foreninger i bydelen fikk sine møte- og aktivitetslokaler.